Qatar Airways, jeg velger deg!

Valg er ikke alltid like lett. Noen velger rødt, noen velger blått, Ash velger Pikachu, akkurat nå valgte en mann å gå rett forbi vaktene i billettkontrollen til et fly til Bangkok. Fullt oppstyr på gate 35. På den gule t-skjorta hans står det Beach Bound med rosa skrift, men det er fare for at han kan se langt etter stranda nå. Kjæresten hans står ved siden av å gråter. Skulle ønske jeg kunne arabisk. Jeg aner ikke hva som skjer, nå blir de fulgt vekk fra gaten. Det var ikke et valg. 

Personlig har jeg valgt å dra til Hanoi med Qatar Airways. Det innebærer en fem timers mellomlanding i Doha. Klokka ti på ni i dag tidlig hoppet jeg på flytoget, akkurat i tide før hele Norges tognettverk gikk ned for telling. Turen til nå har gått smertefritt, med unntak av da noen åpnet dodøra mens jeg stod og dro på meg buksene. Døra gikk fortere igjen enn opp og jeg tror jeg rakk å utbryte noe sånt som "oh god!" Men med tre seter for meg selv og god flymat kunne jeg ikke klage. Jeg kikket gjennom inflight-underholdningen og bestemte meg for å se Hobbiten, The Hitchhikers Guide to the Galaxy og kanskje Hangover III. Sovnet. Så ingen - og før noen fikk sagt oljesjeik var første etappe over.

Stemningsrapport fra vinduskroken på gate 34, Doha Internasjonale lufthavn:
Rett forut sitter to menn med sandaler, hvit skjortel og hvitt tørkle med lange svarte dusker på hodet, de har identiske neser og skjegg. De sitter i lotusstilling med hver sin Ipad. Jeg tror de er rike. En dame snakker med skingrende stemme i telefonen. Dette tempoet er uvant for en bedagelig nordmann. Jeg tror ikke den i andre enden får sagt så mye. En liten kar med lilla pologenser, tynn bart og utstikkende ører skaper litt liv med et syreparty av en ringetone. Japaneseren jeg deler ryggstø med sover i en høyst ubekvem stilling. Jeg har fått øye på en fyr som leser den samme guideboken til Viet Nam som jeg har. Han er her med en hel gjeng, de er danske. Rengjørerne går med munnbind og har ingen hastverk med moppingen. Ute er det bekmørkt. Det har det vært siden jeg våknet før landing klokka seks. Det blir ikke så mørkt hjemme. Her inne er det godt og kjølig, ute ble vi møtt av en vegg med varme og fuktighet. Endelig har flighten min kommet opp på skjermen. Det er bra, da vet jeg at flyet går.

Altocumulus, eller rukleskyer i milevis, sett fra flyet.